Lines reisedagbok

Søndag 11. desember 2005

CHIANG MAI, Nord-Thailand

Vi ankom Chiang Mai mandag formiddag med toget fra Bangkok. Toget skulle etter planen vært fremme kl 09, men stod stille et par timer nord for Bangkok så vi var ikke fremme før kl 12.30. Om det var for å få solgt mer mat på toget er vi ikke helt sikre på, men andre vi traff på toget påstod det, - det var ikke første gangen dette skjedde. Vel fremme fant vi et lite hotell med god hjelp av en meget ivrig taxisjåfør! Her var det til og med solsenger og et lite basseng, bare synd sola ikke har vært framme de siste dagene. Vi har ikke akkurat hatt tid til å dra oss ved bassengkanten heller da, og dessuten så er det ikke det man gjør når man er i Chiang Mai. Her er det mye å ta seg til, og vi hadde en rimelig travel uke.

Nord Thailand har et variert landskap med mange fjell, og regnskogen preger fortsatt området som er hjemsted for de fleste av fjellbefolkningen som lever i Thailand. Fjellbefolkningen er delvis nomadiske folk som i tidenes løp har innvadret fra Sør Kina og Tibet. Stammene har sitt eget språk, egen religion og egne drakter. Levevilkårene har forandret seg også for fjellstammene opp gjennom årene. Tidligere levde stammene i økologisk samspill med naturen og var selvforsynt med varer, men stadig begrensinger av plass, restriksjoner på hogst, opiumdyrking (selvfølgelig ulovlig, men mange trodde det var veien til et bedre liv) og turistenes inntog i området har endret levesettet for mange av fjellstammene.

En av dagene var vi på besøk i flere forskjellige landsbyer. Vi var blant annet i en "Karen landsby". De aller fleste karenene bor i Burma, men de utgjør allikevel den største delen av fjellstammene i Thailand. Disse karenene kom fra Burma for ca 60 år siden, på grunn av uroligheter i hjemlandet. De kjempet i voldsomme kamper mot militærstyret for selvstendighet i hjemlandet, og de flyktet over grensen. Myndighetene i Thailand ga de land ved grensen hvor de bor. Stammene lever etter egne lover og regler hvor høvdingen og medisinmannen er øverste myndighet. Karenene er kristne, og ett av de kulturelle særtrekk er at ugifte kvinner går i hvite klær, mens de skifter til fargerike klær etter giftemålet.

Kvinnene i landsbyene sitter og vever mye av tiden. Tove kjøpte duk i "karen landsbyen".

Chiang Mai ligger 700 km nord for Bangkok, og med en økende turiststrøm de siste årene har gjort Chiang Mai til en by i rivende utvikling. Byen ble grunnlagt i 1296 av Kong Mengrai som hovedstaden i det raskt voksende kongedømme hans, Lanna Thai. Det ble reist en festningsmur rundt hele byen. Med vollgrav og festningsmur kunne byen forsvare seg mot fiender, og byen har en lang historie med kriger mot blant annet burmesere som hadde makten i Chiang Mai i flere år. Da Rama I overtok makten i 1782 kom Chiang Mai inn under det Thailandske kongedømme. De fire hovedportene rundt byen er blitt restaurert slik at vi fremdeles kan se restene av muren og portene, og det går kanaler rundt hele byen.

De tidligere Thaikongedømmene har satt sitt preg på byen og Chiang Mai har mange vakre templer fra 1200- og 1300-tallet. I alt er det over 300 templer i og ved byen.

Vi besøkte noen av templene, blant annet Doi Suthep som ligger på en høyde på 1600 moh med flott utsikt over Chiang Mai.

Det er mer enn 300 templer i Chiang Mai, og mange er velholdte og vakre. Det er alltid mange buddha figurer i templene og ofte i forskjellige stilarter.

ELEFANTENE

Elefantene har i århundrer blitt brukt til å trekke tunge trestammer i regnskogene, og de er fortsatt noe brukt der maskiner ikke kommer til. Det er fortsatt mange elefanter i Thailand, men de fleste er i dag brukt til turistridning og show. På slutten av 1700-tallet fantes det ca 200.000 elefanter i Thailand, i dag regner man med at det er ca 14.000 igjen. Det er flere treningsleirer rundt om som trener elefanter til å adlyde og forstå elefantførerens språk. Det tar fra fem til sju år før en elefant er utlært og først da settes de i skikkelig arbeid.

En dag var vi med på en tur arrangert av Lai Thai Guesthause, der vi bor. Vi var på en time elefantridning, og vi fikk bytte på å sitte foran å trykke på gassen!

Elefanten vår hadde sterk egen vilje og var veldig sulten! Så vi vurderte om hun var i puberteten!
Dessuten oppdaget vi at hun ikke likte hunder, hun blåste i snabelen, stampet i bakken og rista i gjerdet som var mellom oss og bikkja!

Vi var også på elefantshow i Mae Sa elefantleir. Elefantene her ser ut til å trives og koser seg i showet. De sparket fotball, spilte munnspill og danset og malte malerier.

Elefantene likte å gjøre kunster og danse mens de spilte på munnspill.

De bukket og tok i mot applausen!

De var flinke til å male bilder også. Hver elefant hadde sin stil.

Etter showet ville de ha bananer og suger cane (sukkerrør),
og elefantførerne håpet på noen bath.

I og med at det er så mange elefanter blir det veldig mye elefantmøkk. En stor elefant spiser opptil 150 kg med planter og vekster om dagen og drikker opptil 60 l med vann om dagen. Mye av elefantmøkka blir i dag brukt til papirproduksjon.

Her står papiret som er laget av elefantmøkk til tørk

Papiret er ganske mykt, og brukes til forskjellige souvenirer laget av papir.

Vi var i monkeyfarmen og i slangefarmen. Synes litt synd på disse apene som sitter i bur. De har show 3 ganger om dagen og da har de nå et avbrekk i tilværelsen, men det er langt fra et naturlig liv for en ape. Det samme med slangene, der har de også show flere ganger om dagen. Men det er jo moro å se hva de kan læres opp til.

Her demonstrerer Charlie hvordan han plukker kokosnøtter fra palmene. Snurrer de rundt med hender og føtter til de faller.

Michael likte vann og hadde spesialisert seg på å hente opp turistenes armbåndsur fra bunnen av en liten dam. For de som våget å la klokka si bli kastet oppi der !!

Det er mange slanger i Thailand både giftige og ikke giftige. De brukte blant annet kobra og pytonslange på oppvisning. de som ville kunne få holde en snill pyton rundt halsen og bli tatt bilde av.

Her er to giftige slanger
som tirres opp.

Tove ombestemte seg tvert da hun
fikk slangen rundt nakken!!

Vi var innom en souvernir butikk med rådyrt håndverk. Taxisjåførene har gjerne noen fordeler når han kjører turister innom. Kjøpepresset var stort, men vi klarte å komme oss ut igjen uten å kjøpe noe den gangen!!! Vi var også innom fabrikker og så hvordan varene blir produsert, og det var interessant. Juvelfabrikken var imponerende, med et kjempestort utvalg av smykker.

Orkideen er Thailands mest berømte blomst. Orkideene er berømt for den fine duften og de vakre fargene. Orkideen vokser vilt i de thailandske skoger, de vokser på andre planter, primært på trær og har derfor velutviklede luft- og hefte- røtter. Det er funnet mer enn 20.000 forskjellige arter rundt om i verden. I thailand er det ulovlig å plukke ville orkideer, og ulovlig sanking truer flere av artene med utrydding. Det er flere orkideefarmer, spesielt i Nord Thailand, hvor blomstene dyrkes og eksporteres til hele verden.

På orkidéfarmene lager de smykker.
De ulike smykkene lages av friske orkideer som tørkes og behandles på en spesiell måte, og lakkes og males.

Vi brukte bathene våre i landsbyene, og antar at de har mer bruk for dem der enn i souvernirbutikken!!

Vi besøkte en "longneck"- og "longear" -landsby. Denne landsbyen var ny, laget med tanke på turister som vil komme på besøk. Folket som bor her kommer også fra Burma. Ringene til en longneck-kvinne gjør at skuldrene blir presset ned og nakken virker på den måten lenger. De begynner gjerne med de første ringene allerede når jentene er 5 år gamle, og øker gradvis fra år til år. Ei av kvinnene vi snakket med var 28 år gammel og hadde 27 ringer rundt halsen. Det er tungt å gå å bære på, men de tar de sjelden av. Før måtte kvinnene gå med ringer, men i dag er det frivillig, de blir ikke tvunget til å gå med ringer om de ikke ønsker det. Kvinnene i disse landsbyene bruker det meste av tiden på å sitte å veve, mens mennene er ute i arbeid.

Denne jenta var 16 år gammel, og har også mange ringer rundt halsen. Hun snakket litt engelsk, som hun hadde lært av turistene fortalte hun. De kom til byen her for to år siden, og har mye besøk av turister.

I denne landsbyen bor det også noen "Longear"-folk. De har ring i øreflippene som de utvider gradvis..

Det er ulike forklaringer på tradisjonen med "longneck" og "longear". Det blir sagt at en grunn er at kvinnene synes de er vakre. Noen mener at på denne måten så man tydelig hvor de hørte hjemme og de kunne ikke gå ut å gifte seg med en mann utenfor stammen. Den tredje forklaringen er at jentene ikke kunne forsvare seg ute i naturen mot ville dyr, derfor fikk de ringer rundt halsen, bena og armene for å beskytte seg.

Vår forklaring er; mennene ville ha makten over kvinnene og overbeviste dem om at de var vakre med ringer rundt halsen. Slik hadde de full kontroll over kvinnene!

NOEN BILDER FRA DE ANDRE LANDSBYENE

Noen synes det var hyggelig å få turistbesøk, noen bath ble det jo gjerne, for her også solgte de ting de hadde laget. Men alle er nok ikke like begeistret!

Ungene synes det er spennende
med turister!

Kvinnene har en spesiell måte å binde småbarn på ryggen.

Typisk for husene i mange landsbyer er at de er laget av flettet bambus, har stråtak som må skiftes ut annen hvert år, og at de står på påler. Under huset har de ofte dyrene, og det er her mye av håndarbeidet foregår.
Hus på påler beskytter mot flom, som kan være i regntiden, og det er mindre sjanse for besøk av uønskede firbente.

Så er vi snart på tur videre, mot øst, for å komme litt unna turiststrømmen.

Vi sitter og spiser frokost og er snart klare for thai kokkekurs, men Tove klager litt; "det er jævla lite sol i Thailand, kan du skrive, og altfor mange selgere så be dem sende mer penger!!"

Farvel Chiang Mai for denne gang. Vi kommer nok igjen en dag.