Lines reisedagbok

Cu Chi tunnelen.

En av de største turistattraksjonene ved Saigon er Cu Chi tunnelene som ble gravet ut av motstandsbevegelsen under krigen. Område spilte en sentral rolle så vel i krigen mot franskmennene som mot amerikanerne. Det var mer enn 250 km med underjordiske tunnel i tre nivå hvor de med meget enkle hjelpemidler lyktes med å grave 12 meter ned. Jorden som ble gravet ut ble spredd omkring i skogen og i elvene og det var nesten umulig å finne inngangene til tunnel nettverket. Tunnelene ble bygget over en periode på 25 år, hvor de første ble gravd ut på slutten av 1940. Det levde omkring 16000 mennesker i tunnelene under krigen og man regner med at 3/4 del av dem døde. Det er bare noen få hundre meter av tunnelen som er åpen i dag. Tunnelene var laget trange, opprinnelig 60 cm vide og 80 cm høye. Det var et vanskelig arbeid, og en av grunnene til at tunnelene ikke ble større var at vietnameserne var små og de kunne komme seg fort unna om nødvendig. Amerikanerne hadde større problemer i tunnelene, og spesielt hvis de hadde med seg våpen og utstyr, da ble de sittende fast. Området var fylt med oppfinnsomme feller av forskjellige slag, og det ble brukt ulike midler for å forvirre sporhundene til amerikanerne. De hadde i tillegg oppholdsrom med smarte løsninger for at de ikke skulle bli oppdaget. Det var bygget for å kunne tåle vekten av en tanks på 60 tonn og klare bomber på opptil 100 kg.

Vi kravlet 30 meter gjennom en varm liten tunnel og ikke skjønner jeg hvordan det går an å oppholde seg der i flere år. Vi hadde en meget entusiastisk guide som viste oss rundt og forklarte en masse, han hadde selv vært med under siste krig.

For det første var det vanskelig å finne inngangene til tunnelene. Man brukte en kjepp som man dunket i bakken for å lokalisere hullet. Her demonstrerer guiden hvordan man tok seg ned i tunnelen og satte på lokket før man forsvant i det underjordiske.

Det var mange oppfinnsomme feller, de fleste med en eller an form for spidd. Denne fellen var en grav med vippelokk som ble dekket til med jord og løv. Den som falt nedi her fikk seg en overraskelse. Spyd med mothaker var plassert i bunnen av en slik felle.

Binh og Don på vei ned i det underjordiske.

Det var ikke akkurat stor plass der nede, og veldig varmt og kullsvart. Tok noen bilder i mørket og her er han som kom bak meg.

Det var mange som skulle igjennom og det ble noen stopp inni tunnelen. Ikke akkurat noe for en som har klaustrofobi det der.

Det var godt å komme ut igjen, selv om det ikke var lange biten. Det er 90 meter som er åpen for turister å krype igjennom, med utgang for hver 30 meter.

Den entusiastiske guiden med sandalene som ble brukt. Sandalene var laget så de skulle sitte godt på foten og skulle passe alle. Stroppene var trukket igjennom sålen slik at man på den måten fikk strammet de godt om foten.

Her er kjøkkenet. For at fienden ikke skulle kunne lokalisere plassen pga røyk la de pipa i bakken og slapp ut røyken spredd et stykke unna kjøkkenet.

For å kunne puste i tunnelene måtte de ha hull ut i frisk luft. De brukte bambus opp til pustehullet. De hadde forskjellige knep for å villede hundene slik at de ikke kunne lukte hullet.