|
Per og Cat i Hua Hin, Thailand
|
HOI AN
Turen fra Huè til Hoi An gikk gjennom vakker natur. Dette må være et av de fineste områdene av Vietnam. Det er mye turister i Hoi An hele året, men den beste tiden er februar til september, da er været mest stabilt. På denne tiden av året er sjansene store for oversvømmelser, men vi (reiser sammen med en venn fra Hanoi) har i hvert fall vært kjempeheldige og hatt sol fra så å si klar himmel hver dag, og mye av vannet har tørket opp.
Skal du en gang til Vietnam så reis i hvert fall til Hoi An, det var en veldig hyggelig liten by med små gater, en aktiv fiske havn, koselige restauranter og det beste av alt, ikke så mye bråkete trafikk, fordi mange sykler. Det er fint å sykle her så jeg har hatt noen turer. Syklene er så som så, men terrenget er flatt så det er lett å sykle og ingen krise om ikke bremsene fungerer 100%!
Mye god mat var det her også, som andre steder i Vietnam, og spennende spesialiteter som ”white rose”, ”cao lau” som er en fondu og fisken ”cà mù” som krydres med sitrongress og grilles i bananblad. Hoi An har de senere årene utviklet seg til å bli en turistby som har litt av hvert å tilby og turismen er velorganisert. Her er det godt tilrettelagt for å besøke pedagoger og templer, museer og verksteder som viser tradisjonelt kunsthåndverk.
Utenfor Hoi An er det fine strender, så dit ble det sykkeltur. Herlig med et par dager på stranden med sol og bading.
Det selges forskjellige spiselige og uspiselige ting på
stranden, men det er vist ulovlig.
Bodde på et veldig hyggelig hotell i Hoi An. Strømmen gikk hver ettermiddag en halv time eller time, men ellers var det veldig bra.
MY SON En av dagene ble vi med på en organisert tur til My Son. Dette er en liten dal innenfor Hoi An som var deler av kongeriket Champa. Champafolket var fra Cambodia og var mørkere i huden enn vietnameserne, ingen bor igjen i dette område, men noen bor fortsatt helt sør i Vietnam. Champafolket var hinduister og My Son ble brukt som gravplass allerede på 300-tallet. De første bygningene var bygd i tre, men hindutemplene som fortsatt står der i dag ble oppført mellom 600 og 1200-tallet. En gang var det mer enn 70 bygninger på dette hellige stedet. Område har stor interesse blant arkeologer og utgravninger begynte allerede på slutten av 1800-tallet. I flere århundrer etter Champas undergang overlevde templene vær og vind og en groende jungel, men det ble store ødeleggelser under Vietnam krigen. Motstandsbevegelsen brukte My Son som base og amerikanerne gjorde området til en såkalt ”freefire zone”, man kunne skyte på hva og hvem som helst, og tømme lasten av bomber dersom de ikke var brukt andre steder! Det var det samme som områder i Laos også opplevde under krigen. Det diskuteres fortsatt hvordan murerarbeidet egentlig foregikk. Det er ikke brukt mørtel mellom mur steinene, bare et papirtynt lag som sannsynligvis i hovedsak var harpiks. Man antar at arbeidet var avsluttet med å tenne et stort bål rundt bygningen, så i denne ”teglovnen” ble stein og harpiks brent noen dager.
Bygningene står fortsatt til tross for mange hundre års vær og vind, - og krig.
Så går turen videre sørover kysten.
|
