Floraen på Venabygdsfjellet og i Ringebu

Jordsmonnet på fjellet er stort sett kalkfattig, og det er ingen spesiell rik vegetasjon her. Men det er mange vakre planter blant de vanlige fjellplantene.  Utlendingene blir særlig imponert av tyrihjelmen, eller taralm som den heter på dialekt.  I enkelte område som f.eks. ved Ramshøgda er det mere kalk i grunnen og en annen flora med dryas-hei. Det er reinsrose (dryas octopetala) som har gitt navnet til dette plantesamfunnet, og her finnes mange fargerike blomster som en ikke finner ellers i området, f.eks. snøsøte, fjellsmelle og forskjellige sildrer. En kveld i uka pleier Halldis å vise nærbilder av det som vokser i området.

Nede i elvekløftene i Ringebu/Gudbrandsdalen finnes til dels svært sjeldne planter - som f.eks. russeburkne og skogranke.

Venabygdsfjellet er ett av de mest lavgrodde områdene i Norge. Særlig legger en merke til at nesten alle åpne bergflater og steinblokker er overgrodde med en gulgrønn lavtype. Denne typen består av flere ti-talls  arter med fellesnavnet "kartlav".  Hele fjellet får grønnfarge av denne laven, og gir Muen og Rondane sitt særpreg.

Det finnes flere tusen lavarter. Reinlaven er av de vanlige i Ringebu både i skog og snaufjell. Lavene består av to organismer: En sopp og en alge, som har slått seg sammen fordi de begge klarer seg bedre på den måten enn ved å vokse hver for seg. Dette gjør laven til en merkelig plantegruppe. Kartlaven har gode egenskaper som tidsmåler, bla.a. ved at den raskt sprer seg til alle egnede og ledige steinflater.  Hvor gammel en kartlav kan bli vet en ikke, men 4000 år er nok en rimelig alder på riktig store lavindivider i 1000-metersnivået på Venabygdsfjellet.

Se billedgalleri