Et rikt dyreliv

Alle de fem store rovdyrene er observert i vårt område: Bjørn, ulv, jerv, gaupe og ørn.  Men det er mange andre interessante arter som lever her også.

Store deler av dyrelivet i fjellet er skjult for den vanlige turgåer.  Dyrene søker ly nede i snøen og under trær og trekker til steder med lite menneskelig ferdsel.  Likevel ser vi ofte sporene av hare, rev og røyskatt, og i høgfjellet kan vi støte på de lange, rette jervesporene og avblåste rabber der villreinen har stått.  I sommerhalvåret er ikke dyresporene så tydelige.  Til gjengjeld kan vi høre fuglesangen.  Om våren er gauken utrettelig i sin ko-ko og stemmen blir hes ut mot sommeren.  Det er mange småfugler i fjellet, de fleste er sommergjester, men dompappen og meisene overvintrer.  Grågåsa flyr over fjellet vår og høst.  "Gaugl-reip" er det lokale navnet på den karakteristiske plogen. 

På turene innover i fjellet om sommeren ledsages vi av heiloens vemodige dobbelte fløytetoner.  Den svarte korpen (ravnen) på søk etter åtsel kan vi både se og høre.  Og fiskemåkene ser vi mange steder.  Fjellvåken er et flott syn, den flyter på store vinger etter bytte.

Før så vi alltid stæren som et tidlig vårtegn, nå er den nesten borte.  Vi hørte også ofte rypesteggen, og på turene i fjellet, sommer og vinter, fløy rypekullene opp rett foran oss.  Det var store mengder rype i fjellet tidligere, og i folketellingen for år 1900 er rypefangst oppgitt som yrke i Venabygda.  I noen år var rypebestanden på et lavmål, men så ble den fredet på grunneierlagets område så den har tatt seg opp igjen.  Vinteren 2004 så og hørte vi rype rett som det var rundt Venabu.

Orrfuglen er sjelden å se, den var tallrik på 80-tallet.  Og det er lenge siden vi hadde lemenår.  Vi opplevde fullt av lemen i de årene moltemyrene bar godt.  Gaupe og elg holder til i skogsbeltet i bygda, men det hender at de trekker til fjells, helst om sommeren.  Av husdyrene er det sauen som har overtatt fjellbeitet.  Seterdrifta er så godt som nedlagt, og geita er helt borte, den som holdt bjørkeskogen nede.  Dølakua, som var godt tilpasset beitet i fjellet, er erstattet med nye raser.  Dølahesten har fått nye oppgaver, populær og egnet både for rideturer og kjøring med hest og vogn eller slede.

Villreinen har tatt seg fint opp etter en lang fredningsperiode og planmessig forvaltning.  For 30 år siden var den nesten utryddet i Ringebufjellet.  I dag er bevaring av villreinstammen et overordnet mål i  fjellplanleggingen og setter grenser for utbyggingen av veger, hytter og turistanlegg.

Reinen og rypa har trukket mange jegere til våre fjellområder, mest kjent er professor Friis som skrev boken "Til fjelds i Feriene", verdt å lese for alle som er glade i fjellet.

Forvaltningen har særlig tatt sikte på å sikre gode vilkår for jakt og fiske.  For eksempel blir vatn fra Mya nå ledet til Stormyrtjønnet og videre gjennom Buvatna til Flaksjøen, det gir mindre surt vann og god gjennomstrømning som sikrer levevilkår for ørreten i grunne fjellvatn.  Det er gode forhold for isfiske etter røye på Flaksjøen og Abborsjøene.  Og i mange vatn biter abboren både sommer og vinter.  I Bølvatnet er det en god del sik.

I utgangspunktet er alle ville dyr fredet.  Det er fortsatt et rikt dyreliv på Venabygdsfjellet.  Det er viktig å ta vare på alt dyreliv, også småvilt og gnagere.  I næringskjeden gir de minste organismene grunnlaget for de større dyrene.  Det er nødvendig å legge helheten og samspillet i naturen til grunn for forvaltningen.

Lars V. Tvete